Nå står jeg på jobb og det er veldig stille her på morgenen.Jeg kunne sluppet en buse på bakken og jeg kunne hørt den. Jeg offer meg veldig mye her jeg står og himler med øynene til meg selv, titter meg litt i speilet, blir forbanna og kjeder meg. Jeg har funnet ut at jeg irriterer meg veldig mye over veldig mye. Men det er jo så forbanna mye å irritere seg over her i verden. For eksempel, folk som vet alt, kviser, dører som knirker, dusjen som drøpper, Amøber, løk, frekke folk med underbitt, busser, folk som står å puster deg i håret og dytter seg opp i ræva di i køer, klokker som tikker, når noen skremmer meg og jeg skvetter, trege folk, og Anne Anka. Osvosv! Men her om dagen sa Elisabeth noen veldig kloke ord. (Ja, det hender faktisk) Ho sa disse ordene: Man eier sin egen irritasjon. Så tenkte jeg litt på det. Man velger selv hva man irriterer seg over faktisk. Men så er det folk man bare måå irritere seg over uten å velge det å da, som Anne Ankahoe. Men hvertfall, så tenkte jeg prøve å eie den litt da, å ikke irritere meg så fort. Sånn som nå hvor jeg irriterer meg over at jeg har skrevet irritere og irritert snart 20 ganger.
Hva irriterer deg a?
Folk som borrer i veggen irriterer meg. Nå.
SvarSlettJørgen
Heheh ;p
SvarSlettJeg irriterer meg over den helvetes pustinga til pernille i paradise og at du blogger så forbanna sjeldent
SvarSlettJa-HhH jeg skjønner hva du mener-hh, æsj-hh. Sjeldent? Jeg har jo vært flink nådaahhhh
SvarSlett