Titt-hei-heihei

Vi lever faktisk.. Selvom det ser ut som det har vært dødsfall på bloggen her. Beklager det. De siste innleggene har ikke vært noe å hoppe i taket for. Etter et innlegg om fotball og et emo-hatelivesitt-synd på seg selv innlegg så skjønner jeg om vi har spolert alle sjangser til å bli kjendis-bloggere. Men jeg vil be om tilgivelse så det er vel på tide å komme tilbake og lyse opp hverdagen til alle dere tusen leserne våre som har beti av seg alle negler på tær og hender i denne krise-tiden. Livet ser mye lysere ut nå, det kan man jo seja. Ellers er det ikke så veldig mange forandringer. Katta står fortsatt utenfor døra, alle blodårer er hele og svineinfluensaen den er fortsatt på alles lepper.

Polen var herlig også forresten. Men om du har selvmordstanker så ikke dra dit. Ganske trist og grått egentlig. (Og billig alkohol) Men ble positivt overasket over hvor pene noen av dem er. Og alle har fått nye øyne i postkassa der, så hvis du liker oppmerksomhet så trenger du ikke be om det der.

Men nå vil jeg at alle som leser denne bloggen, eller dette innlegget skal skrive en kommentar, hvis ikke får du ulykke resten av livet ditt!!. Det er ikke tull!! Kom igjen nå, jeg vet det er så mange av dere. Vææææææææææær såå sniiiilll.. !#¤%&@¤=?/